Skulle det være en bok oppi her Mc.Donald`s?

Hei! :)
I dag ble taco fredag plutselig til Mc.Donald`s fredag.
Bare fordi mannen skulle på butikken, og ikke klarte å styre unna på vei hjem. Men det må være lov en gang i blant.
Happy meal til ungene er jo stas, og til min store glede så jeg at det var "bok happy meal" denne gangen! :)
Jeg er jo over gjennomsnittet glad i barnebøker, og syns det er helt suverent at de er med på å spre barnebøker og leselyst! 

MEN jeg ble jo veldig skuffet da kjære Mc.Donald`s.
Da barna mine forventningsfullt kikket ned i posen og der var ingen bok. Det har nok gått litt fort i svingene der borte i dag.
Det er jo sånn som kan skje. Men vi gledet oss til to rykende ferske bøker til leggetid,så vi ble litt lei oss.

Men vi kom over det og koste oss med hamburger og kylling med kjeppkjupp;) 
 

Ha en fin fredagskveld!
Husk å sjekke happymeal posen din før du kjører hjem da;)

#mcdonalds #barnebøker #fredag


 

Slaget om halloween..

Hei hei! :)
Jaja da nermer det seg denne "koselige" tiden med halloween. Jeg blir helt stressa av denne grusomme tradisjoenen vi har arvet fra våre venner i Amerika.
Koselig med allehelgens aften altså. Minnes de døde.Tenne lys på graven. Men at små unger skal kle seg ut som mordere og zombier med øks i hodet kan jeg bare ikke se det fine ved.

Da ungene var yngre var det enkelt. -Niks! Vi skal ikke kle oss ut som monster å gå rundt å tigge etter godteri i nabolaget. Vi kan heller kjøpe litt godteri og kose oss hjemme. Ett par år året gikk vi på "hallovenn" arrangement i en idrettshall. Der hadde de masse kjekke aktiviteter og ingen fikk lov å ha skumle kostymer. Kun superhelter,dyr,prinsesser og andre koselige vesener. De hadde også aktiviteter der premien var ett godteri.
De fikk utdelt poser da de kom slik at de kunne samle på det de fikk ved hver post. Egentlig veldig koselig og det ble godtatt av de unge lovende. Ingen problem.

Men så ble de større og eldstemann ble seks år. Han evnet plutselig å diskutere og planlegge med kameratene. Han fikk kontroll på hva de andre fikk lov til og han argumenterte i det uendelige.. Han ville selvfølgelig ta del i dette spennende og skremmende halloween oppstyret. Etter mye frem og tilbake med sutring,bønn,kranglig og en følelse av å være skikkelig kjip,så gav jeg jammen etter.
Guttungen ble invitert i halloween party til nabogutten. Der skulle de spise pizza,gå ut på "knask eller knep", før de gikk tilbake og se på film imens de koste seg meg det de hadde innhentet av snop. Så det gjorde det jo ikke akkurat enklere å stå på mitt.
Han kledde seg ut som spion og ut i mørket forsvant min lille seksåring, sammen med alle mine prinsipper om at halloween er noe dritt.
 
Der stod jeg igjen i gangen og tenke litt sånn -hva skjedde egentlig her nå..?
Og ned trappen kommer min skjønne lille treåring.. Med rosa ballerina kjole og tiara. Hun vil ha ansiktsmaling, og gå ut og samle godteri sånn som storebror.
Jaja tenkte jeg..slaget er tapt. Jeg får vel linke opp med noen andre små prinsesse og gå en liten runde med henne.

Jeg fant fram ansiktsmaling og tenkte at nå kan jeg jo like godt gjøre det skikkelig. La henne pynte seg og leve ut prinsessedrømmen utenfor husets fire vegger, for engang skyld. 
Så sier altså min vakre lille engel;
-Jeg vil ha gresskar og spindelvev i fjeset, og jeg vil ha svart jakke og kappe..for jeg skal være en stygg prinsesse.

Jeg tror jeg gråt meg i søvn den kvelden...

Ha en fin kveld,lykke til med halloween,spray ungen din med reflexspray;)

 

#halloween #allehegensaften #knaskellerknep #hallovenn


 

Du må gjerne vær streng, men du trenger ikke å være en kødd!!

Nok et litt ampert hjertesukk fra meg om voksne som forbilder.

Jeg har inntrykk av at enkelte ansatte i skoler og barnehager i stor grad mangler empati. Det er som om de ikke evner å forstå hvordan deres ord og handlinger påvirker barn! Gjør de det i beste mening og tror at de gjør ungene en tjeneste? Eller er de maktsyke og bruker små barn til å nære sitt maktbehov?

Som Mamma, må jeg jo si at disse voksne muligens er på feil arbeidsplass. (Og som barneskole ansatt hører jeg mye rart).
Man vil jo gjerne at barna skal lære seg å følge regler og å være rettferdige. De skal settes krav til og de må lære seg å ta ansvar. Men så er vi jo forskjellige alle sammen. På en skole med 4-500 elever blir det jo derfor rimelig urettferdig å behandle alle helt likt.

Det kan de jo også gjerne lære seg.  Forståelse.

Er det virkelig nødvendig å bli så veldig sur på en elev som ikke har gjort alle leksene, glemt noe hjemme eller er treig i garderoben. Kanskje kan man ta seg en runde med meg selv først,og prøve å tenke oss til hvorfor det er som det er.

Kan det være at andreklassingen ikke har fått gjort alle leksene av den enkle grunn at foreldrene ikke forstår hva som står på lekseplanen? Fordi de er født og oppvokst i Afrika, og det ikke er en kjeft som har gjort en innsats for å legge til rette for at de skal få med seg viktige beskjeder!

Kan det være at hjemmesituasjonen til fjerdeklassingen vanskelig, slik at ting blir glemt.
Glemmer du at ni åringer er barn?

Kan det være at første klassingen er fem år,akkurat har begynt på skolen, og nå plutselig ikke har like mange voksne til å hjelpe med klær, og rydding i garderoben. Kanskje er han til og med så ivrig at han faktisk en dag er skikkelig rask i garderoben,men glemmer hanskene.
Skal han da gå i 35min i minusgrader med blåfrosne på fingrene og ikke orke å leke, fordi han skal lære å ikke glemme hanskene neste gang??
Han får ikke gå inn igjen å hente de!?

Selfølgelig må vi lære ungene å huske ting selv. Det er jo det som er målet. Jeg mener ikke at vi skal sy puter under armene på dem. Men går det an å si det med en streng men vennlig tone? Kankje kan du spørre eleven om hvordan det går. Dersom det er et gjentakende problem bør du kanskje ringe hjem, og be foreldrene om å hjelpe barnet sitt med å huske lekser,klær og utstyr. 

Må man bli så irritert? Må man være nedlatende? Skal barnet straffes for at foreldrene ikke tok med støvler på turdagen?
Skal vi da,dersom vi har låne støvler,la være å gi dem til eleven for å lære han en lekse!? Hva skjedde med å være vennlig og behjelpelig??

 

Jeg har hørt det: "La han gå å være våt og kald i seks timer, så tenker jeg han husker støvler neste gang!"

 

Altså, du må gjerne være streng, men du trenger ikke å være en kødd..!

Hilsen L <3

 

 

Ukens barnebok:)

Ukens barnebok!:)

"Tenk om..." er tittelen på ukens barnebok forslag fra oss. Den er skrevet og illustrert av Hilde Hodnefjell.
Denne boka er så rar! Så rar og så enkel at den er blitt en storfavoritt. Vi har hatt den siden eldstemann var rundt tre år tror jeg,og fremdeles blir den stadig dratt ut av bokhylla. Boka lokker frem det filosofiske, ved å fundere på hvordan det kunne vært dersom barnas fantasier hadde vært virkelige.

 

Den er koselig, morsom og samtale fremmende. Det er få setninger på hver side og boka har store, litt spesielle bilder.
Jeg vil si den er fin for barn mellom 3 og 8 år:)

God lesing <3

 

"Voksne sier mye,som at monster ikke finnes.Men tenk om de tar feil?"

 

#tenkom #barnebok #hildehodnefjell #ukens

 

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Min lille luring har kost seg med bøker siden han var pitteliten<3

 

 

Kjære Dwor Oliwski,vi kommer snart igjen:)

 

                                                                                                      Hei! :)
I går fikk jeg rett og slett ikke tid til å skrive. Det gikk i ett hele dagen. Vi gikk i gamlebyen,shoppet,fikk pedigikyr, og var på kvelds spa. Vi fikk full ovehaling fra topp til tå, med skrubb og avslappende massasje. Det tok to timer og vi betalte 600kr. Det er jo så billig!
Man kan jo unne seg alt mulig.
Etterpå spiste vi et fantastisk måltid på Hard rock cafe,før det bar tilbake til hotellet for pakking.
Flyet gikk tidlig i morges og det var helt greit. Borte bra men hjemme best:) Herlig og være hjemme hos ungene igjen <3

Et par tips etter erfaring med Gdansk

*Ha god plass til bagasje på returen. Alt er så billig. Det lønner seg å shoppe ting du trenger, når du først er der;)
*Bestill det du ønsker av spabehandlinger,manikyr,pedikyr,frisør,vipper osv. før du reiser eller med en gang du kommer fram.Det blir fort fullt!
*Anbefaler hotellet Dwor Oliwski på det varmeste. Det ligger en liten taxitur fra byen i nydelige omgivelser, og har en fantastisk service!
 
Jeg Betalte 800kr for tre netter så det koster ikke skjorta heller;) (Da var vi tre stk. på et rom).

Jeg kommer ikke til å skrive så utdypende om turen, men dersom du har spørsmål er du velkommen til å skrive til meg i kommentarfeltet eller på mail. Ha en fin søndagskveld!:)

                                                                                  
   

    

 

   

      #gdansk #hotell #spa #husmorsferie

 

 

God natt fra Gdansk <3

Nok en dag i Gdansk er over, og det skal sies at her innhentes mye søvn. Lysene er slukket og slitne småbarns mødre går nok en uforstyrret natt i møte.. Jeg må si det begynner å kjennes noe unaturlig. Savnet etter ungene ligger og lurer<3 Men jeg vet at vi alle har godt av dette. De får masse kvalitets tid med pappaen sin og en uthvilt mamma hjem på søndag:)  

I dag har vi shoppet i sju timer (oh yes..), på kjøpesenteret Galeria Baltycka. Sminke og kremer ble handlet inn i bøtter og spann. Og på Sephora fikk jeg farget og vokset bryn:)  I morgen blir det pedikyr,manikyr og massaje.. Vi har det fint da;)

Natta<3

Samle krefter å få fred i sjelen? This is the place:)

Dwór Oliwski City Hotel & SPA <3

Den store husmorsferien er i gang og dagen har vi tilbragt på hotellet. Med lunsj,spa,roomservice og filmkveld. Vi nyter roen og fraværet av ansvar:) 

Hotellet ligger i utkanten av Gdansk midt i nydelig høst farget natur. Det er stille, vakkert, har god mat og fantasisk service. Billig er det også. Så er du sliten og trenger å lade batteriene, så er dette stedet å være :) ​

 

 

 

 

 

 

 

Den store husmorsferien!:)

God morgen!!
Endelig er dagen kommet for den store husmorsferien!
Verdens minste håndbagasje e pakket etter diverse målinger.
Wizz Air tror vist at damer på tur bare trenger en liten ryggsekk...Men greit nok. Vi skal kjøpe en stor koffert der nede så vi kan fylle opp med  diverse shopping;)
Nå har det vært tøffe tak de siste ukene, så nå ser jeg virkelig frem til å ligge strekk ut på en massaje benk,drikke god vin og sove!
Og bare ha ansvar for meg selv i noen dager. Så blir det godt å komme uthvilt hjem til de søte små på søndag. <3

 

Ha en fin dag alle sammen!! :)

Vi har alle en psykisk helse!

(Kjære alle sammen<3
Jeg skrev et langt innlegg igår om min psykiske helse.
Etterpå følte jeg at det ble veldig persolig,og jeg kjente på at jeg måtte skrive det om.
Jeg vil heller fortelle mine historier etterhvert.
Men noe vil jeg la stå. For jeg skulle ønske jeg visste,da jeg var ung, at andre også hadde det som meg.
Og at jeg hadde våget å be om hjelp.Så her er en litt annen versjon;)

 

 

I dag er verdensdagen for psykisk helse.                                                                                      
Gratulerer med dagen! Eller skal man kondolere? Vi har alle en psykisk helse ja.
Men ikke like ballansert.Jeg er en av de utvalgte som har en uballansert utgave, kan man si.
Det har nok vært slik siden tolv års alderen. Jeg utviklet sakte men sikkert en forferderlig usunn selvfølelse. Jeg var veldig selvkritisk. Jeg følte meg ikke like bra som de andre jentene i gjengen. De var ettertraktede,utadvente og trygge på seg selv. Jeg var stille og ekstremt følsom.

Jeg har ønsket meg noen andres utseende og personlighet så lenge jeg kan huske. Aldri fornøyd med meg selv.
Over lang tid var jeg selvplager (det er jeg igrunn enda), og med dette kom selvskading.
Jeg følte meg fanget i meg selv, og jeg kunne ligge på gulvet og vri meg i en ubeskrivelig indre smerte.
Og jeg var helt alene. Jeg snakket aldri med noen. Etter mange år sa det fullstending stopp.

Jeg måtte bort fra meg selv. Jeg hadde så store smerter. Det skal godt gjøres å forklare disse smertene. De syns ikke. De kan ikke måles.
Om man skader seg selv så får disse smertene åpne synlige sår. Men de kan ikke sammenlignes med sårene på insiden.

Samboeren min fikk meg til lege. Mange kilo ble tatt av mine skuldre denne dagen. Jeg møtte en forståelselsfull lege som ikke spurte alt for mange spørsmål. Jeg kunne uansett ikke svare. Mitt fokus var på søppelbøtta og at jeg måtte kaste opp. Jeg ble satt på medisiner. Og jeg måtte til samtale med psykolog.

Etterhvert ble jeg så lett. Selvskadingen stoppet. Og det føltes bokstavlig talt som om jeg hadde fått mer plass i hodet. Jeg ble veldig kreativ. Jeg gledet meg over å planelgge fremtiden. Interessen for interiør fikk en boost og jeg fikk jobben jeg ønsket meg på barneskolen.

Og her sitter jeg. Jeg har det bra. Jeg fungerer i hverdagen.
Men jeg stresser nok mer enn de med en ballansert psykisk helse. Jeg bekymrer meg mye.  
Noen dager er det krise. Jeg får panikk og angstanfall. Jeg klarer ikke å se fremover. Selvplageren presser seg fram.
Den dårlige samvittigheten drar meg etter hjerteroten. Men det er sjeldnere. Og det er overkommelig. Det går fortere over.

I dag er en sånn tung dag.
Men jeg er så takknemlig  for at det har gått så bra.
Jeg gleder meg over mine fantastsiske små som er friske og raske.
Og på sånne dager som dette setter jeg stor pris på små ting.
Som en deilig dundyne å gjemme seg under;)

Har du det vanskelig? Si det til noen du stoler på! <3 <3
 

Klemmer fra meg <3


UPS! et aldri så lite impuls kjøp...

UPS!

Da jeg satt på sykehuset å ventet i to timer gjorde jeg et aldi så lite impulskjøp! Og i dag kom resultatet i posten! Disse helt nydelige bootsene fra timberland <3 De passer perfekt til min blåe vinter parkas.
Dødsfine og behagelige:) Gleder meg til å få brukt disse masse i vinter;))

Ukens barnebok:)

Uke 41

Redd Joppe-død eller levende!
Av: Gunell Linde

Denne uken har vi lest denne boken om Joppe. Igjen:)
Jeg tror vi har lest den fire fem ganger nå, med jevne mellomrom.
Jeg husker godt da disse historiene ble sendt på barne TV i "gamle dager", da jeg var lita. Så det er stas å fortelle de samme historiene til mine små:)

Boken består av små historier om Ola og kosedyret hans, muldvarpen Joppe.
Joppe forsvinner stadig fra Ola, og spenningen er til å ta og føle på. Det er helt fantastisk å se på ansiktsutrykkene til ungene når denne boka blir lest. Det gispes og grøsses over hvordan Joppe skal komme seg ut av problemene denne gang. Det må leses litt hver kveld så det blir alltid diskusjon om -bare eeeen side til:) Også gleder de seg til å lese neste kveld. -Hva finner Joppe på i dag mon tro?
Det er ikke veldig mange bilder i den, og bildene er svart hvitt. Men enkelheten og spenningen i boka veier opp.

Skal du gi en bok i julegave til en fem-seks åring så anbealer jeg gjerne denne!
Jeg har som sagt en fire åring, og hun syns også denne er helt topp.
Hun følger bekymret med og puster lettet ut når alt går bra til slutt;)

Kos dere!! <3

         

#høylesning #ukens #barnebok #lesformeg #joppe 

Stavangerkameratene, konsert på Impuls! :)

Konsert på impuls:)

Da jeg våknet fra min 6 timer lange hvil i går ble jeg invitert med på konsert. Jeg heiv meg i dusjen, satset på enkel bekledning, og noen cider senere var jeg i byen med tre venninner. Det var den verste køen noen sinne, og inne var det rundt 3000 mennesker. Det var som sild i tønne som vi sier. Stavanger kameratene var akkurat begynt da vi kom, og de hadde en super konsert! Jeg har aldri vært på konsert med de før så det var flott å få oppleve.
De spilte mange kjente sanger og laget masse liv både på scenen og i lokalet!:)) Men som sagt det var ca 3000 mennesker på en plass som absolutt ikke har plass til så mange! Ikke spesielt gjennomtenkt. Så i pausen, da alle skulle på do,røyke eller kjøpe seg mer drikke. Ja dere kan tenke dere kaoset. Vi orket rett å slett ikke å være der lenger så da Kurt Nilsen entret scenen gikk vi å kjøpte oss Thai mat.Vi bestilte taxi og var hjemme før klokka 24. Det er voksne damer på byen det! Haha!! Vi får gå på en rolig julekonsert eller noe med Kurt.

Men jeg fikk kost meg masse og søndagen bar ikke særlig preg av en kveld på byen.
Helt topp!;)

 

 

Ryddetid 2

Hei alle sammen!

I går skulle jeg rydde i alle skaper og skuffer. Jeg skulle bare hvile litt først. Jeg sov i 6 timer!! Og det var helt fantastisk! :)
Så da jeg våknet i 18 tiden fikk jeg melding om jeg ikke ville være med på konsert, med Gitarkameratene og Kurt Nilsen. Uthvilt og fresh(etter en dusj og en ansiktsmaske), som jeg var så takket jeg ja til det. Så da fikk skapet bare bare stå. Men jeg var tildlig hjemme i da. I seng klokken ett. Og sov mange timer til.

Så i dag er det tatt. Hvertfall garderobeskapet. Alt av sommer sko og jakker er pakket vekk og høst/vinter er lagt på plass. Dvs: ikke alt av vinter. Vi har ikke behov for tykke dresser og skibukser enda så de får ligge i boden litt til. 

Det er bare dette skapet jeg har til oppbevaring av utetøy. Og her henger også sjorter og noen kjoler. Vi har skråtak på soverommene så der er det kun kommoder. Så jeg må altså være nøye med hva som faktisk skal være i dette skapet,og jeg må ha en god plan. Jeg har brukt lang tid på å finne den beste løsningen og nå fungere det ganske så bra om jeg skal i det selv;)  Jeg setter merkelapp på alle kurver og kasser. Mange hadde falt av og noen var krøllete så de må byttes ut. Men selfølgelig var det tom rull i etikett skriveren min i dag så det får jeg ordne i morgen.

Det kommer noen tips under bildene til dere som har garderobeskap uten (fancy innredning) som må organiseres til neste årstid.
Jeg blir direkte lykkelig dersom jeg kan åpne et skap å finne akkurat det jeg leter etter på plassen sin. Og lykke er verdt å dele;)

Enklere å rydde blir det også.

Tips:Få tak i helt tynne stål kleshengere! Da får du bedre plass;) Jeg har kjøpt mine på jysk.

Her har barn og voksne hver sin kurv til div yttertøy og fleece.
Barna har også luer og votter nederst, så de lett kan finne frem og rydde på plass selv.
Noen av kurvene har små kasser fra Ikea til oppbevaring av refleks,lykter,tøybørste,navnelapper ol. Alt har sin egen kurv!
Ellers er det en kurv til diverse hundeutstyr,beskyttelse for skating. Og mannen har en kurv på toppen til uniform da den bare er hjemme noen dagen av gangen, derfor ikke får egen skuffeplass oppe;)


Til sko har vi satt opp hobbyplater og lagt gummi oppå.
Det beskytter platen og det er enklet å riste dem ut noen ganger i året.

Under skohyllene har vi to kurver. En til pensko som ikke brukes hver dag,
og en til fotball/treningsko og leggbeskyttere.
Da blir det enkelt for poden å finne frem til trening. Som er ganske mange dager i uka;)


Til hundebånd ol.som brukes til tur med hund har vi hengt opp en enkel krok på insiden av skapet.
Lett å finne lett å rydde, og lett å skjule;)

Barna har en egen plass i enden av skapet. Her skal det bare være sko og jakker som brukes daglig.
Jeg fant ut at dersom jeg har en kasse til å hive skoene oppi er det større tjangs for at de blir ryddet på plass.
Hjelmene henger på små knagger fra muuto. Enkelt å henge på og ta av.


Jeg syns det var så mye styr å finne frem sekker til tur,trening og svømming.
Så her har jeg også hengt opp en krok slik at de sekkene vi bruker ofte er lett tilgjengelig.
Hunden har pute under der. Her elsker han å gjemme seg bort når han sover. Han åpner skapet selv når han vil inn;)

Husk å ha en boks til batterier, og en boks til lyspærer lett tilgjengelig.
I de myke åpne kassene bortover har jeg badetøy og håndklær til bruk i svømmehallen,bager,vesker og votter og luer til de voksne.

 

Til å merke alle mulige saker og ting bruker jeg denne fra Clas Olson.
Den koster 429kr og er gull verdt!

 

Håper du fikk noen gode tips;)

Ha en nydelig søndag! <3

#orden #rydde #garderobeskap #intertør #skohylle

Ryddetid!

Hei alle sammen! :))

Da var det helg igjen og man kan ta en pust i bakken.. men ikke så lenge. Det er bare i helgene at jeg har mulighet til å få ryddet  mer enn bare kjøkkenbenken, og rot vokser som ugress i dette huset. Så det er alltid et ledig ryddeprosjekt.

I dag skal det ryddes i skuffer og skap. Nå er høsten kommet for fullt og vinteren står for døren. Jeg har rett å slett ikke plass til alle årstidene på en gang ,så nå må sommeren legges i kasser i boden. Samtidig må det gis bort klær og sko som har blitt for små. Vinteren tar dobbelt så mye plass med alle sine parkdresser,skibukser,jakker luer og votter,sokker,støvler,sko og you name it..  I tillegg ligger alt hulter til bulter i mine små få kurv skuffer. Spesielt på toppen. Enkelt å kaste fra seg ting der ja. 

 Så alt må ut. Sortes.Merkes og legges riktig skuff. Da er det orden i ca fire dager så er det like rotete igjen. Jeg er jo smertelig klar over det. Men det hjelper på å kvitte seg med litt. Og det hjelper på kaoset opp i hodet. Jeg er nok en av de som rydder og rydder for å føle at jeg har kontroll på noe. Jeg har så mange tanker og bekymringer som jeg ikke klare å holde orden i. Så da får man rydde der man kommer til. Dette blir altså dagens prosjekt.

Jaja uansett skal jeg først chille med en kopp kamuflert Pepsi Max og Norske rotehjem.

Tips: Trenger du motivasjon? Når jeg sliter med å komme igang med skippertak, ser jeg i interiør magasiner eller setter på en episode av Sinnasnekkeren. Blar gjennom Synnøve Skarbøs ryddebok eller ser på programmet hennes, Norske rotehjem som er begynt på TV Norge nå. Mange gode tips og høy motivasjonsfaktor:)

 

 

 

Ha en fin lørdag! ❤️

#orden #system #synnøvessystem

Det kan være hjerteskjærende å jobbe i skolen..

Det kan være hjerteskjærende å jobbe i skolen.

For tiden er jeg assistent på fjerde trinn. Mange av elevene sliter. Spesielt jentene.
De sliter ikke med å sitte stille,følge med på undervisning,gjøre lekser eller lære å lese og skrive.
Ikke med vennskap og relasjoner.
De sliter med prestasjonsangst. Det har de gjort siden første klasse.

 

Det sitter ei jente ved vinduet med et fortvilet ansiktsutrykk. Hun gråter stille tårer. Det har skjedd før og jeg kjenner henne godt.
Jeg vet hvorfor hun gråter. Læreren har akkurat gått gjennom matteprøven. Elevene har ikke fått prøvene utdelt enda,men hun vet det.
Hun vet hvilken oppgave hun har feil svar på. Og hun er så forferdelig skuffet over seg selv. Hun sitter der musestille og kjemper. Jeg må følge henne ut på gangen. Jeg må fortelle henne at det går fint. At det ikke er verdens undergang å få en feil på en kapittelprøve. Men for henne er det nettopp det. Undergang. I dette øyeblikket er det altoppslukende. Jeg forteller henne at det er av feilene våre vi lærer og at prøven ikke skal bedømme, men hjelpe læreren med å se hva som er vanskelig. Dette har hun hørt før. Det blir sagt i plenum før hver eneste prøve eller test. Klassen har en fantastisk lærer som ser problemet. Hun nærmest oppmuntrer til å gjøre feil fordi det er nettopp da vi lærer.
Budskapet er helt klart: Prøv! Våg å ta feil. Har du prøvd så har du gjort nok. Du kan mye og du har mange gode egenskaper. Ingen dømmer deg. Du er bra nok.


Men hun gråter og gråter og gråter der ute på gangen. Jeg gir henne en skulder å hvile hodet på..Det er hjerteskjærende<3



 

 

"Men mamma jeg kan jo ikke lese!"

Jeg har hørt flere foreldre fortelle om sitt barn som gruer seg til å begynne på skolen. De stresser.
De kan ikke alle bokstavene enda. De er fem år!!
Jeg har inntrykk av at mange barn tror at skolen er en talent konkuranse og ikke en læringsarena.

Kjære foreldre!
Kan vi ikke vise ungene at det er greit å gjøre feil. At det er greit å ikke få til alt med en gang.
Det går helt fint om du fikk feil på prøven.
Du har god tid. Du skal få lære alt, og vi skal hjelpe deg. Hjelpe deg å pugge. Og hjelpe deg å ta pauser.
Vi skal gi deg ros for det du får til, og vi skal trekke litt på skuldrene av det som ble feil. Det er ikke så farlig.
Kanskje kan vi vise oss litt mer sårbare. Fortelle barna våre hva vi syns var vanskelig på skolen, hva vi syns er vanskelig nå.
Fortelle om noe vi er redd for. Gråte om vi er lei oss. Vise for barna at vi er mennesker. Vi kan ikke klare alt. 

<3 <3 <3

#forventningspress #prestasjonsangst #labarnværebarn #barneskole

Hurra! :))

Hurra! :))

Friskmeldt for fire nye måneder!  Og halveis i medisinert forebygging. Helt sykt sliten etter en hel dag alene på sykehuset ja. (Det var veldig fint å ha bloggen med;) Men nå er jeg på båten på vei hjem til mine søte små,som har vært hos tante og onkel. Å det skal bli så fantastisk å legge seg i kveld!

Snart er det helg folkens og da kommer landets beskytter hjem. Og da skal det jaggu  meg....soves!! :D

Og tenk i dag er det bare en uke til den store husmorsferien til Gdansk!!:))

 

Ta vare på hverandre og ha en fin kveld! :)

Hilsen L

 

 

På venterommet...

Hei! ❤️

Her kommer nok et ganske så negativt ladet innlegg fra meg. Men forhåpentligvis med et positivt utslag. Her er iallfall den ultimate konklusjon på at problemene jeg skrev om i går ikke burde eksistere. 

 På venterommet på kreft poliklinikk ved Haukeland sykehus, er det en helt spesiell stemning.  I dag er vi mange. 22 for å være nøyaktig. Noen sitter og småprater med ledsageren sin, som de så fint kaller det. Jeg sitter å observerer ansiktsuttrykkene på de som i ikke prater. De som kom alene. (Jeg gjør gjerne det. Jeg har et plagsomt rikt indre liv så hvorfor ikke fylle det opp enda mer med å lure på hva som forgår i andres.)  

Det er oppgitthet,nervøsitet og engstelse jeg ser. I gangen på vei inn gikk jeg forbi en mann og en dame som holdt rundt hverandre. Damen gråt. Jeg fikk vondt i magen.

Men jeg tenker at jeg har vær så heldig. Jeg hadde en sjelden svulst i magen. Den ble operert i tide. Så nå trenger jeg kun oppfølging og forebyggende medisiner. Det er ingenting i forhold til hva mange av disse menneskene går gjennom. 

Så sitter jeg her da. Bildene er tatt. Blodprøvene er gjennomført. Går det bra denne gangen også? Skal jeg få lov til å kjøre hjem igjen til barna mine med en frisk kropp og en lovende fremtid? Det er bare minutter igjen til jeg får svaret på det.

 Jeg er her mange ganger i året. Det er samme rutine hver gang. Røntgen,CT,blodprøver og samtale med lege. Selv om det er mange ubehageligheter som nålestikk og kontrastvæske f.eks, så er den siste delen alltid verst. Tenk nå om alt ikke er som det skal være.. ​

 

#haukeland #Kreft #påventerommet #gist

Jeg er så forferdelig lei meg...

Jeg veier 10-12kg for mye.
Det har jeg gjort i 3-4år. Jeg la på meg raske 10kg etter at jeg begynte på medisiner,og jeg hadde egentlig ingenting å gå på heller.
Det vil si, jeg syns jeg veide minst fem kg for mye i utgangspunktet. 

 Og jeg er så lei meg. Så forferdelig lei meg for at jeg tillater meg å sette begrensinger for meg selv på grunn av det.
 Jeg vil så gjerne være fornøyd og glad. Jeg er tross alt frisk. Jeg er veldig heldig på alle måter.

 Men jeg har fått printet noen ideer og tanker inn under huden. Om hvordan kroppen skal se ut. Eller burde se ut. Jeg sammenligner meg konstant med andre. Ett tungt press fra omverdenen henger over meg. Bilder av perfekte mennesker, les:helt vanlige mennesker som har blitt fikset på av en datamaskin. Jeg har sett programmer hvor de viser hvordan dette gjøres. Så der får du det ikke sant. Sannheten. Slike mennesker finnes faktisk ikke. Men alikevel så fortsetter jeg å jage. Det er jo som med religion. Får du høre det fra barns år av så tror du sannsynligvis på det resten av livet. Uansett hvor mye noen prøver å overbevise deg om moe annet. Jeg vet jo sannheten. Men om jeg ikke skal se helt sånn ut så burde det i det minste være noe lignende. Slanke armer,slanke lår,passe stor rumpe med sprett og flat mage. Det burde jeg jo klare å få til.
I tilegg begynner jeg å føle på angsten for at det er for seint. Jeg er jo snart 35!

Jeg gir opp. Igjen og igjen..

Resultatet blir jo at jeg slanker meg og trener i perioder. Gjerne i ferier. Det er jo bare da jeg har overskudd og tid til det. Så kommer hverdagen og jeg er tilbake til det gamle. En grusomt elendig og nedverdigende følelse.
Jeg tror faktisk at om jeg hadde riktig motivasjon så kunne jeg fått noe til.
Men den riktige motivasjonen er blitt stjålet fra meg. Og jeg vet at jeg ikke er alene om det.

Motivasjonen nå er jo å oppnå en fin figur. Problemet er at selvfølelsen er så elendig at jeg mister motet pga. litt motgang på jobben, en krangel med kjæresten eller en smell på "den perfekte morsrolle statusen".
Jeg har med andre ord tapt før jeg har begynt.
Hadde jeg klart å innfunnet meg med at jeg er bra nok som jeg er, så tror jeg faktisk resten hadde kommet av seg selv. Ikke som ett plutselig vekt tap av en annen verden. Men i form av et mindre behov for å ty til trøste sjokolade, og mer energi og glede til å gå en tur. For eksempel.

Men det klarer jeg altså ikke. Å det er så  ødeleggende for meg. Jeg bruker ekstremt mye energi hver dag på å ha dette liggende i bakhodet. Hver eneste gang jeg kler på meg. Jeg føler meg aldri fin. Aldri fornøyd. -Tenk så fin denne buksa er, bare ikke på meg. -Denne skjorta er jo bare helt nydelig! men bare ikke på meg. Jeg forteller med andre ord meg selv at jeg ikke er bra nok. Hver eneste dag. Flere ganger om dagen. Og at jeg må skjerpe meg. Når jeg ikke klarer det så tenker jeg at jeg er svak. Dum. Uverdig. Jeg føler meg ikke likestilt med andre mennesker. Jeg føler at jeg fortjener mindre.

Jeg gruer meg til sydenferie, spa med veninner, eller bare sommer på terassen.  Å gå i bikini rundt andre mennesker gjør meg fysisk uvel.
Jeg har en stor drøm om å gå i svømmehallen med ungene mine. Men jeg er så glad jeg slipper det. Heldigvis har de en pappa som tar seg av det.

Jeg er redd for at kjæresten skal komme inn på badet og se den nakne sannhet. Fysisk nærhet føler jeg meg ikke verdig. Det er direkte ubehagelig. Så det sier seg selv at det påvirker forholdet i stor grad. Det er ikke greit.

Jeg har to små barn. Ei lita jente.
Aldri skal hun tenke sånne tanker om seg selv!
Men jeg er oppvokst på nitti tallet.. så hvordan skal det gå med de som vokser opp nå!  Aldri før har man vel blitt så eksponert for så mye falsk perfeksjon. Man har liksom filter på bilde av middagen.

I tilegg skal man være supermenneske. Man skal være glad,sterk,snill og tilstedeværende.Være morsom,reflektert og ha full kontroll! Ha høy utdannelse og minst 120 prosent stilling.

Alt dette skal vi være i vårt rene og organiserte hjem. I den perfekte kroppen. Imens man lager fiskegrateng fra bunnen,baker til skoleavslutningen,hjelper ungene med lekser,stryker klær,kjører på trening,oppdrar ungene etter boka,og pleier forholdet.

Jeg har ikke tjangs..og jeg er så lei meg for det.

Men verden ruller videre.. I morgen skal jeg avgårde til Bergen for kontroll på kreftavdelingen på Haukeland... perspektiv.

Si noe pent til deg selv i kveld:)
God natt! <3


 

En liste full av dårlig samvittighet..

Skulle ønske jeg hadde litt flere timer i døgnet,litt flere dager i uka og litt flere uker i året!
Skulle ønske jeg evnet å gi litt F i alt som burde vært gjort. Men jeg har nok en diagnose..
Jeg blir nemlig frykelig nedstemt av rot og svært så auforisk av en ryddig skuff....

Er det flere enn meg som skriver lister... ? Jeg skriver lister nesten hver dag! Lange lister over hva jeg må få gjort,handlet,bestilt, levert,hentet og fikset iløpet av dagen. Jeg er i full jobb og alene med unger og fritidsaktiviteter. Så disse listene er jo helt tjangseløse. Jeg får kanskje, med alvorlig innsats gjennomført to ting på den ene listen, til dagen. Så hvorfor gjør jeg det da?? Det er vel sikkert fordi det lurer meg til å tro at jeg har kontroll. På alt som jeg ikke klarer å kontrollere. Det ender som regel med dårlig samvittighet, dårlig selvfølelse og at nye lange lister planlegges i hodet etter mørkets frembrudd. Jeg har fått med meg at dette er en slags "dameting". Det er jo bare så synd.

Men helt ærlig. Det er så mye som må gjøres hele tiden! Alt fra daglig opprydning,oppvask,gulvask,klesvask,(med alle trinnene det innebærer) til en knagg som må fikses,lyspærer som må skiftes,skuffer som burde organiseres og ikke minst bilen...! Bilen blir alltid nedprioritert.Og det er vel fordi man forlater den og går inn døren.Når man har banet seg vei gjennom sko,jakker,skolesekker,post og diverse, ja da har man glemt hvordan bilen ser ut. Det blir man smertelig påminnet på morgenkvisten. Når man har banet seg vei gjennom alt det samme rotet(som man forøvring ryddet opp kl 23.30 kvelden før..?)og endelig har alle mann i selene. Uff i dag må bilen tas! Jeg må huske å skrive det på lista.....

Ha en nydelig kveld! Jeg må ned å rydde i gangen..

Hilsen L <3
 

 

Ukens barnebok! :)

Heisann!
Jeg har lyst til å kick starte "Ukens Barnebok"  i dag. Jeg skal prøve å få til å legge ut en ny anbefaling hver mandag:)

Denne uken fant ungene fram igjen en bok som vi har hatt i mange år. Den blir stadig valgt om igjen så den gjør nok inntrykk på et eller annet vis.
Jeg blir også veldig happy om de velger denne;)

Boken er skrevet av Ingvild Bjerkeland med tegninger av Jens Kristensen.

 "Pøbler i pyjamas". Dette er en bok for de som liker at det er akkurat passe skummelt. Jeg klarer ikke helt å finne et direkte budskap. Men den har mange fine beskrivelser om Storesøsters omsorg for Lillebror.
Den er er spennende, mystisk,rørende og den har store fine bilder.
Boken har en god oppbygning, og ikke så mange setninger pr.side. Slik at den passer til høytlesning før leggetid.

Anbefalt alder for boken er 4 år.
Jeg leser den sammen for fire- og sjuåringen.

God lesing! :)  
Hilsen L <3

                    

#barnebøker #anbefaling #høytlesing

Min lidenskap for...

Jeg har en liten lidenskap som jeg ikke nødvendigvis bruker mye tid på,men får jeg anledning og inspirasjon kan jeg virkelig kose meg med det. 
Nemlig barnebøker. Jeg elsker når det er salg på barnebøker.! Da kan jeg altså omtrent sitte på gulvet i bokhandleren i en time.Og vurdere å lete etter den rette boken. Så blir jeg muligens over gjennomsnittet begeistret når jeg finner en som bare var så fin!

Jeg ble lest mye for da jeg var liten ,og jeg har selv lest for begge mine omtrent hver kveld, siden de kunne sitte på fanget. Det er noe av det koseligste vi gjør og det er en fin avslutning på dagen. Da er det bare oss tre og en bok eller to. Det skal sies at noen lesestunder er koseligere enn andre, men for ungene er det også rutine, så det er krise å si at i dag dropper vi det liksom. Det er ikke alltid man har overskudd til å gjøre så mye ut av det men det må være greit å si at idag leser vi bare et kapittel, eller en liten bok. 

Jeg har lyst til å inspirere dere til å lese for barna, enten du er foreldre, besteforeldre,tante,onkel,søsken, eller kanskje i jobb sammenheng. 
Så da vil jeg anbefale dere en bok i uken her på bloggen. Vurdert ut i fra hva jeg syns om boken, men mest ut i fra hvilken bok ungene liker godt, og som de gjerne velger om igjen. 

I tillegg til at høytlesing er en fin ting å gjøre sammen med barna så er det også veldig lærerikt! 
Barna finner bokstavene sine, spør hva forskjellige ord betyr og samtaler om bildene.
Dette er med på å styrke både talespråket og lese-og skriveferdighetene.

 

Jeg legger ved en link fra forskning.no Her kan du lese om nytten av å lese for de små, og om forskjellige metoder man kan bruke.

Hilsen L <3

http://forskning.no/sprak-barn-og-ungdom/2008/05/les-hoyt-barnet

#høytlesing #barnebøker #anbefaling #leseglede

 

Tips, ideer og spørsmål til bloggen :)

Heisann! Jeg blir veldig glad for inspirasjon fra dere.

Er det noe dere har lyst å lese om eller noe dere lurer på?

Mange temaer er allerede i planleggingsprosessen: 

F.eks:

🔹 Barnebøker(ukas barnebok).

🔹 Kunstig befruktning (jeg er heldig som har to prøverørs barn).

🔹 Livet som gressenke/ forsvarsfrue blir nok et gjennomgående hverdags tema😉

Velkommen skal du være til å ta kontakt i kommentarfeltet eller på noplay.blogg@hotmail.com 

Hilsen L  🌸

 

Insomnia-helgen kommer sjelden alene

 

Jeg er så trøtt!!

Nå har det vært så mye på jobben, mye på ettermiddagen, mye om kvelden. Mye av typen som gir deg et tankekjør av en annen verden når det blir stille. Når ungene sover. Når telefonen hviler og du endelig treffer puta. Nå skal det bli så digg å bare sove. Reise inn i drømmene å få en pause fra hverdagens stress og bekymringer.Trodde du ja...I et mørkt kaldt rom under en god varm dyne får hjernen frie tøyler. Ingen forstyrrelser. Det er kun tankene som avbryter hverandre. Det er mange i køen og alle vil være først. Resultatet blir en slags støy. Inne i hodet er det mange rare lyder og bilder. Og den søvnen du lengtet så lenge etter går seg bort i natten.

Så ja det er helg! Endelig helg! Eller...? Noen ganger holder det ikke å ha fri fra jobb. Når det har gått to netter for mange uten skikkelig søvn, når man er alene med to barn som har har forventinger til helgen. Det er familie selskaper, innkjøp av gaver, tilstelninger,fotball cuper og you name it. En helg kommer sjelden alene. 


Men jeg er heldig, tross alt. Jeg har to friske barn, bor i et fritt land,har mat på bordet, tak over hodet og lås i døren. Og i tilegg har jeg noe og se fram til. Husmors ferie i Gdansk! Om bare et par uker! Jeg gleder meg ihjel. Det blir spa og vin i skjønn forening. Og forhåpentligvist masse søvn!
ZzZzz :)

Ha en fin dag!!!

Hilsen L

 

Pepsimaxoman.


Herregud! Jeg er akkurat kommet hjem fra jobb og oppdaget at vi er tom for Pepsi Max!!  Det er like tragisk som det høres ut.
Jeg er altså så usannsynlig avhengig av denne brusen. Og jeg vet at jeg ikke er alene om det for å si det sånn. 

Når jeg har kledd ungene og plassert de i sofaen foran tv med frokost (nei jeg blir aldri årets mor men so be it), så starter jeg alltid dagen på badet med en kopp Pepsi Max og en fin podcast på høytaleren. (Det er jo selvfølgelig ikke aktuelt at barna får drikke brus klokken 06.30 så den kamufleres altså i en kopp). Jeg drikker ikke kaffe så dette er liksom min tilgang på koffein da. Og sammen med denne nydelige kalde koffeinrike drikken følger det med aspartam,syre og en rekke andre godsaker som tydeligvis er meget vanedannende.  Jeg vet ikke hva det er. Om det er koffeinet, aspartamet eller disse stoffene blandet. Men jeg er faktisk fysisk avhengig av noe i den brusen. Ja jeg syns brusen er god, men det er jo ikke smaken jeg er avhengig av. Jeg får altså helt reelle abstinenser dersom jeg ikke får i meg dette her. Jeg har alltid med en halvliter brus til lunsjen på jobb. Så er det et par glass på ettermiddagen og enda litt til om kvelden.
Og det er jo forsåvidt greit det.
Problemene oppstår jo først når det er mangel på varene. Sånn som i dag. Dersom jeg ikke får i meg Pepsi Max innen lunsj så kan jeg faktisk si ganske nøyaktig når jeg kommer til å få hodepine. Mellom 13- og 14.00. Hodepinen er av samme slaget hver gang. På venstre side like ovenfor pannen. Hodepinen er litt sånn støtaktig. Å drikke mye vann kan lindre. I verste fall er det Ibux eller Paracet som må til.  Man redder det uansett ganske fort ved å kjøre direkte til butikken å få i seg noen slurker helst på vei til kassen. Hodepinen, altså abstinensene forsvinner på noen få minutter.
Det er jo helt sinn- sykt. Det høres jo ut som jeg sitter her og skriver om min daglige brukerdose med heroin. 

Jeg har prøvd å kutte tvert to ganger. Begge gangene har jeg etter ett og ett halvt døgn fått så kraftig migrene anfall at jeg har kastet opp. Første gangen endte jeg opp på legevakten! Jeg lå i fosterstilling på sofaen med en helt grusom hodepine. Jeg kastet opp og var helt elendig. Etterhvert ble jeg helt nummen halve ansiktet. Det kjentes ut som jeg hadde fått tannlege bedøvelse fra pannen og ned. Jeg husker at øret på den siden også var helt følelseløst. Jeg fikk jo panikk og var sikker på at nå var det slag eller svulst,og at nå var det takk for meg. Samboeren kjørte meg på lege vakta,og legen kunne fortelle meg at det heldigvis "bare" var snakk om et migrene anfall. Da hadde jeg aldri hatt det før så jeg var jo livredd!

Så ikke begynn å drikk Pepsi Max folkens!
Si nei takk!  
Jeg må slutte med det. Men det får bli etter helga, eller etter neste helg, eller noe sånn. 

Ha en fin fin helg! <3

#pepsimax

 

"Det er ikke lørdag i dag jenta mi..."

Hei alle sammen! :)

Å være mamma til to med ansvaret stort sett alene er utfordrende. Jeg kan ikke fatte å begripe hvordan dere med flere barn klarer det!?
De fleste dager går jo greit selv om det er travelt. Men en gang iblant. Ikke så rent sjeldent for min del, så føler man seg skikkelig mislykka.
 Noen ekstra utfordringer på jobb setter gjerne standard for hvordan ettermiddagen blir. Blodsukkeret nærmer seg bristepunktet og middagen handles inn på impuls. Resultatet er frossenpizza type Restaurante og salat. ( For å kunne stå for næringsinnholdet i maten jeg skal servere ungene mine.) Samt en svær pose med smågodt Store deler må forøvrig rimelig kjapt inn i systemet iløpet av bilturen til barnehagen. Resten må spares til leggetid.
(Det må da smugspises bak skapet for at natta eventyret skal kunne leses med troverdighet.)
 Blodsukkeret stiger og man kjenner hvordan sukkeret fordeles gjennom årene og gir hjernen et realt kick. På med mamma tryne. Smile nå! Pent og energisk til barnehage ansatte. Holde fasaden. 
Og der står hun. Denne herlige ungen. Som er min.  I skitten kjole og sand i håret. Den fineste av de alle. Du kan si hva du vil. Men uansett hvordan dagen har vært eller kommer til å bli så er dette øyeblikket alltid urørt.
Å se barnet sitt igjen vil alltid være dagens høydepunkt. Men det er over på et blunk. I det du setter deg på huk med vid åpne armer. Jentungen stormer i mot deg.. og rett forbi. Det skal framvises et nytt triks på huska. Så gøy! :) men når det blir bare ett triks til fem ganger og du vet at storebror er alene hjemme, at vi skal rekke middag, fotballtrening og lekser. Når sjokolade kicket går over i kvalme. 
Da er øyeblikket over.
Da skal man overtale, mase, irettesette, komme med tomme trusler,omvendt psykologi og lovnader i skjønn forening. Men vi klarer det hver dag. Vi kommer oss til  bilen. Den skal vi ha. Men her er det lett å gå i fella. Ungen er trøtt og sulten. Nåde deg om du nå åpner døra på feil måte. Eller om du åpner døra i det hele tatt. Eller om du ikke åpner den. Man vet aldri hvilke preferanser 4 åringen har for dagen. Tar man alle forhånd regler kan man klare å få barnet inn i sikkerhetsbelte ute de verste diskusjoner. Man kan vri om nøkkelen å puste lettet ut. Helt til prinsessen formaner "Jeg vil ha godteri!!"
"Nei jenta mi, det er ikke lørdag i dag..men du kan få druer?"  (Herregud så dobbeltmoralsk!) 

Druer er selvfølgelig uaktuelt. Så har man skriking av en annen verden hele veien hjem.. "Du er den dummeste!!!" 
Ja jeg er nok det lille venn...

Men du skal få sove i mine armer i natt. Jeg skal overøse deg med kjærlighet og du skal få kinder egg på lørdag. <3

God natt!   <3

Hilsen L :)

Et barn er et lite menneske.

Et barn er et lite menneske.
Når de voksne mobber.

SELFØLGELIG var det du som var den siste inn igjen! Sier læreren høyt foran klassen og gir eleven et dytt i ryggen for å «hjelpe» gutten raskere på plass. Resten av klassen beveger ikke en finger på de små hendende som ligger lydig i fanget. Gutten ser ned i gulvet imens han fomler nervøst med sekken som skal henges på stolen. Han er 8 år.

På timeplanen står det KRLE.

Temaet er mobbing.

Det snakkes mye om at barna lærer mobbing av foreldrene. At voksne hensynsløst rakker ned på naboen ved middagsbordet, og formaner høyt foran tv skjermen at det garantert er en innvandrer som har skylden når det meldes om noe kriminelt på nyhetene. De banner og klager på fotball dommeren, og de sladrer ubeskjedent om venner og bekjente.

Ungene hører det og kopierer adferden.

Ja, dette er nok tilfelle i mange hjem rundt om i landet. Det er klart at det er problematisk. Det må selvsagt være hjemmets ansvar å lære barna de grunnleggende reglene for å kunne fungere som sosiale vesen. Og som vi vet er så er det tross alt foreldrene som er barnas viktigste rollemodeller.

Men så er det da den gang slik at ungene våre tilbringer store deler av sin hverdag utenfor hjemmet. Nemlig på skolen for eksempel.

Så hva gjøres for å forhindre mobbeadferd på skolen? En må ha gode rutiner og kursing. Det trengs mobbeteam og nulltoleranse. Men først og fremst må vi ha samarbeidsvillige, konsekvente foreldre som gidder å lære ungen sin folkeskikk. Ikke sant?

«Hvem er det som har vært borti smartboarden her nå? Ja det var deg ja! Det er jo alltid deg! Vet du at den ungen bare må være borti å ødelegge noe hele tiden!»  En frustrert lærer i småskolen til en kollega. Over hodet på eleven. Foran hele klassen.

Kan man virkelig undervise og formane om respekt for andre mennesker i KRLE timen, for så å henge ut en liten tass foran en hel forsamling? Kan man forvente at ungene skal snakke høflig til hverandre når de voksne i skolen glefser fra seg både til elever og kollegaer.

Svaret er ja. For det skjer faktisk hver dag.

 

Barn, de skal man snakke til som til alle andre folk.

Anne-Cath Vestly

«Jeg skal bare hente alt det som Ola har glemt!» Irritert og uten overdrivelse; fresende lærer til en kollega med himlende øyne.
Læreren tar seg til og med tid til å sende eleven et blikk. Et blikk fullt av sinne, nedverdigelse og skuffelse.

Ola har ADHD. Han han glemmer ofte ting, og det er vanskelig å konsentrere seg. Han har et negativt selvbilde og føler seg dum. Han må ut fra klassen for å få spesialundervisning. Han klarer ikke henge med. Livet er ikke lett. Og de voksne han møter i skolen vil ha en enorm betydning for hvordan han vil klare seg i ungdom og voksenlivet.

Det finnes voksne av mange slag i skolen. Forskjellige personligheter for å kunne tilby barn og unge et godt lærings, og utviklingsmiljø. Vi har de litt veike, de ekstremt strenge, de altfor «snille», de sykt stressa, de kjedelige, de gammeldagse.. Ja, lista kan fortsette lenge. Folk er forskjellige og bra er det. Ungene våre har godt av å vokse opp med forskjellige erfaringer i bagasjen. De skal ut i arbeidslivet en dag og vil oppleve det samme om igjen med et voksent perspektiv. Det de derimot skal slippe å oppleve både som barn og voksne, er respektløs behandling.

Mennesker som roper til deg, henger deg ut og ikke har et snev av forståelse. Jeg jobber i skolen og ser dette hver dag. Og jeg skal love deg, at når en niåring har et sykt pinnedyr hjemme som kanskje ikke overlever dagen. Da snakker vi ordentlig krise. Vi kan kanskje le litt av det å tenker at det er jo søtt. Oss voksne mellom.  Men for eleven som er så bekymret at h*n ikke klarer å konsentrere seg i timene, leke i friminuttene eller spise maten sin. Ja for den er det ikke søtt i det hele tatt. Men det som er så fint, det er at det ikke skal så mye til for å gjøre tragedien litt enklere å takle. En trygg arm rundt skulderen, og litt forståelse for situasjonen. Å bli tatt på alvor. Som en person. Med tanker, følelser og meninger.

 Som et lite menneske.

(True story. Vi beholdt håpet gjennom dagen og pinnedyret ble frisk igjen;)

 

#mobbing #nårvoksnemobber #barnogoppvekst

Min blogg.

Dette skal være mitt fristed. Min tid, mine ord og mine meninger.
Jeg vil mene, dele, hjelpe og diskutere . Jeg er snart 35 år gammel. Jeg har to barn og en mann som helgependler.
Så det vil si at jeg på god vei inni " I dont give a fuck alderen",men at jeg ikke er der helt enda.
At jeg har fint lite tid til meg selv og at jeg ikke har noen å dele tankene mine med når ungene er i seng, huset er ryddet og det egentlig var leggetid for over to timer siden.

Jeg har lyst til å bruke denne bloggen til å skrive om det som faller meg inn.
Det som jeg har på tunga å bare må dele. De tingene som jeg gjerne ville diskutert over et glass etter en travel dag.

Glede, frustrasjon, trøst og inspirasjon.

Håper du vil bli med:)

 

Hilsen L

 

 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017
noplay

noplay

34, Haugesund

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits